Så her kommer et aldri så lite improdikt.
Inspirasjonen er to hvite tavler fulle av skrift, ukjent forfatter. Spennende, og jeg brukte deler av mattetimen på å lese det, skulle egentlig ha en wannabe-prøve, men jeg husker dessverre ingenting. Hodet har tatt sommerferie, og kroppen følger etter.
Altså, her kommet et lite dikt.
Det står noe på tavla.
Ja, jeg vet det.
Det står noe på tavla.
Du kan si det så mange ganger du vil.
Det er skrevet at et ondt menneske.
Ingen mennesker er onde.
Jo, dette.
Nei.
Det står noe på tavla.
Kanskje hun er ond likevel.
Ja, for jeg vet det er en hun. Det må det være.
Kanskje det finnes noen der ute med en pappa som aldri tør ta av seg barten sin fordi han er så stygg.
Ingen er stygge.
Jo, faren til hun som har skrevet det så.
Er du sikker?
Ja.
Det står noe på tavla.
Da er vi enige.
Det er mye.
Tettpakka!
Noen følte trang for å uttrykke sine kunsteriske behov... Bra for henne.
Tusen takk for meg :)
Ha en flott mandag, folks!
